Guadaloupe
februar 2, 2020 | Turbloggen | Ingen kommentarer
Etter noen timers seilas, kom vi frem til neste stopp, Iles Des Saintes i bukta Pain À Sucre. Jentene klaget ikke en eneste gang på turen over Atlanteren, men disse korte, flotte turene på noen timers varighet er «bånn i bøtta» i følge de. Da er det fint å komme frem til et nytt sted, med klart vann og lite vind. Det betyr at SUP`n kan settes på sjøen og benyttes til lek og rekreasjon, nesten uten restriksjoner. Det var bare en 10 minutters tur med jolla inn til et koselig lite sentrum, med en fin lekeplass, masse små butikker og spisesteder. Dette var midt i blinken for oss og i tillegg så værvarselet riktig fint ut den neste uken. Det ble en formiddagstur opp til Fort Napoleon, som også hadde et lite museum inne i borgen, i tillegg til flott utsikt over øyene og havet.
The Saintes Fort Napoleon Ankerdram etter innsjekk Søsken.. SUP med kusinene er gøy
Siden været var så rolig, benyttet vi muligheten til å besøke en bukt nord på øya Marie-Galante, som heter Anse Canot. Dette viste seg å være et lite paradis, akkurat det vi hadde drømt om før vi reiste. Klart vann og en nydelig sandstrand, med palmer hengende over stranden. For en stund lå vi nesten helt for oss selv. Her ble det noen late dager. Jentene startet skolearbeidet 0630 på eget initiativ, så var det bading, noe prosjekter eller legobygging resten av dagen.. Slik gikk dagene…
Det er mange steder vi vil innom, og tiden går fort, så tiden kommer for å bevege seg videre. Før vi skulle til Guadaloupe, ville vi besøke enda en liten øy, Iles de la Petite- Terre, en nasjonalpark med fantastisk snorkling med rokker, hai og skilpadder hadde vi lest.
På tur med Terne Early bird skole Kusiner
Slange i paradis
Vi våknet tidlig om morgenen og gjorde oss klare til å reise. Stort sett er alt gjort klart, men et morgenbad må til og kaffen klar før ankeret lettes. Det var helt vindstille, så vi skulle gå for motor de tre timene frem til denne flotte øya, som er beskyttet av et korallrev. Etter en time, stusset vi på at det ikke kom vann i kranen og vanntanken var tom. Vi åpnet en av dørkplatene, til hermetikk, jus og melkelageret, og fikk svar på hvor de 200 literen med vann hadde tatt veien. Det viste seg at en varmtvannnsslange til dusjen bak hadde hoppet av, så vannpumpa hadde elegant pumpet ut hele tanken, uten at vi hørte det. Vannet hadde selvfølgelig tatt veien via det meste, før det ente i kjølsvinet, så vi hadde en betydelig tørkejobb foran oss. Lensepumpene pumpet det meste overbord før vi kom frem til Iles da la Petite-Terre, så vi tenkte å ta resten etter at vi hadde fått lagt oss til. En delfin dukket opp når vi kom frem og hilste oss velkommen til denne flotte øya. Han ville vise vei over revet. Den stakk snuta godt over vannet, så Eli nesten kunne ta på den. Vi hadde lest guiden litt nøyere når vi nærmet oss øya og regnet om fra fot til meter etter alle kunstens regler, og funnet ut at dette nok ville bli litt snau margin. Hvis vi fulgte beste rute inn, kunne vi forvente oss 8 fot med vann på lavvann. Vi har et dyplgåede på 7,4 fot, så det ville gitt oss ca 20 cm margin på lavvann, pluss høyvannet vi nå skulle gå inn på, som ville gitt oss ytterligere 30 cm. Dette hadde vært greit, siden det var så rolig vær og gode utsikter. Men jokeren var nordlig svell (svake dønninger), som var litt uventet og tok fra oss denne marginen igjen. Vi måtte ta en skikkelig kjedelig avgjørelse der vi kikket lengselsfullt inn på katamaranene som lå inne i bassenget. Vi snudde båten og og satte kursen mot St.Francois på Guadelope istedet. Vi tilbrakte hele ettermiddagen med å endevende hele båten, pumpe ut vann og tørke inventaret, inne i en havn med møkkete vann, svette i stekende varme. Godt å få det gjort, men ikke helt det vi hadde sett for oss når vi startet dagen.
Store forhold i regnskogen
Mens båten lå trygt i havn leide vi bil dagen etter for å se litt mer av øya. Vi hadde en lang kjøretur, og fikk oss en fin gåtur til et Carbet waterfalls, og vi fikk badet i en vakker lagune. Med klesvask og handling på vei hjem ble det en lang, og riktig så effektiv dag. Guadeloupe er siste franske øy på en stund, så vi har bunkret godt med mat for turen videre. Mer handling, fueling og bytte av gasstanker formiddagen etter, så la vi oss på svai noen timer sammen med Terne før nattseilas til English Bay på Antigua. Dette ble en av de fineste nattseilasene så langt, mellom 6 og 8 knops fart i lite bølger med en helt klar stjernenatt.