Dominica

St Pierre var siste stopp på Martinique. Et par rolige dager mens vi ventet på at bølgene skulle avta. Dagen vi kom hadde vi en aktiv ettermiddag med å holde kontroll på vår nye slepejolle; en splitter ny 40 fots katamaran fra en av de lokale utleieselskapene på Martinique. Leietakerne hadde dratt inn til sentrum, og plutselig synes vi båten hadde flyttet seg nevneverdig fort forbi oss. Da den passerte oss var vannet så dypt at ankeret dens hang rett under båten. Vi tok en lengre line som vi festet til vår båt, og fikk ut reserveankeret vårt for å holde igjen båten. Noen timer senere kom leietakerne, og reagerte ikke nevneverdig på at båten hadde flyttet seg. De skjønte nok ikke at den båten hadde vært langt til havs om ikke vi hadde hentet den. Litt action for Ruffen ble det hvert fall 🙂

Vi fikk en liten luke i vindværet, og dro avsted fredag etter å ha tuslet litt rundt i byen på torsdag. Vi fikk en tur innom Memorial museum, som var lite, men nytt og moderne. Her fikk vi se gjenstander fra vulkanen brøyt ut 1902, og mer kunnskap om den før og etter. Ca 28 000 mennesker omkom da vulkanen eksploderte. Da hadde den hatt utbrudd i en drøy uke allerede. Store økonomiske interesser stod på spill, og det ble derfor holdt igjen med evakuering. Det blir fortalt at kun 2 menn overlevde i sentrum, de var trygt forvart i fengselsceller. 

• 

• 

• 

Tidlig fredag morgen satte vi kurs for Dominica, været var bra og med frisk vind i seilene tok det ikke lang tid før vi passerte Scotts head, helt syd på Dominica. Der fikk vi se en hval, kun få meter fra båten! Vi skulle først til hovedstaden Roseau, der skulle vi sjekke inn og vi hadde lyst til å ta et par turer syd på øya. Her er det anbefalt å ligge på bøye, disse eies og drives av noe få lokale, som også tilbyr turer, klesvask etc. Vi hadde sendt en melding til Marcus, som også av sikkerhetsmessige grunner patruljerer ankringsplassen om natten. I cruising-guiden vår står det at «Marcus has just enough of a Boris Karloff look that no one wants to mess with him». En annen hyggelig mann, Mr.Bean, tok imot oss. Han jobbet for konkurrenten, men ingen sure miner selv om vi sa at vi hadde sendt en melding til Marcus. «Jeg viser dere en av Marcus sine bøyer og hjelper dere», sa Mr.Bean. Etter en stund kom Marcus, han var sløv i blikket og litt vanskelig å forstå, han forklarte at hadde mye å gjøre, og rakk ikke å møte oss med en gang. Nå valgte vi feil fyr tenkte vi, og mistet umiddelbart lysten til å be om noe turer på øya. Jeg spurte forsiktig om vi kunne snakke med Mr.Bean, siden Marcus var mye opptatt. «You talk to me», var svaret.. Det var helt uaktuelt å putte to familier inn i en gammel Toyota, med denne fyren bak rattet, så vi tok en tur på turistkontoret. Vi ønsket å ha muligheten til å kansellere, hvis bil eller fører ikke var i den tilstand som vi hadde avtalt. De booket en full dag med Hazel, som driver Rainforest Taxi Tours sammen med den eldste datteren. Han er en familiefar, som bodde i fjellene, hadde guidet i nesten 40 år og elsket øya si. Vi fikk en fantastisk dag med han som fortalte villig om alt vi lurte på og viste stolt frem de stedene vi besøkte. Barnas høydepunkt var nok Titou Gorge, en dyp canyon der du svømmer inn til en foss. Tia´s Bamboo Spa, med varme kilder var også spennende. Magnus og jeg hadde fått nok av gjørmespa på Saint Lucia, så vi ventet i baren. Da vi kom ned til sentrum igjen, var festen igang på barene. Hazel kunne fortelle at det var mye rus blant de unge og at mange mennesker festet for mye. 

• 

• 

• 

• 

Det var litt surmuling på brygga, siden vi hadde valgt en annen guide, ikke fra Marcus, men en av de andre. Litt tips for god hjelp og et par øl rettet det opp. Dette området av Roseau er nok det røffeste strøket vi har besøkt på turen. Søppel, bilvrak og flere sammenraste bygninger preget hovedgaten. Det var mange mennesker som var ruset, møkkete og som bodde i alt dette. Vi følte oss likevel trygge og gikk frem og tilbake, også  med barna, når vi hadde ærend i land. Flere spøkte med ting, var i godt humør, ville vise oss noe eller ville ha oss til å handle i en lokal butikk. Det skal også nevnes at sentrum av byen er i mye bedre forfatning, og vi hørte hammer og sag både tidlig og sent fra noen av husene langs stranden. Ingen tvil om at det var mange som stod på her. 

Vi seilte videre nordover til Portsmouth. Her ble det grillfest på stranden og tur på Indian river, den eneste i sitt slag i Karibien sies det. På Indian river må du bruke guide, og det er forbudt med motor. Vår guide var 006 Bond, James Bond: «have not licence to kill, but licence to row». Bond hadde mye på hjertet og pratet ivrig oppover elven. Han beskrev med liv og lyst om artsmangfoldet på Dominica, om papegøyer og blomster og krabber, og ikke minst dengang han hadde med seg Johny Depp og Keira Knightly på rotur under innspilling av Pirates of the Carribean. Keira skulle han forøvrig gifte seg med, berettet han, og gliste, uten tenner. En herlig kar med glimt i øyet, stolt av landet sitt og den vakre naturen. 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Vi fikk også feiret kusine Oda, 10 år, med kakefest i Terne, og Aurora og jeg fikk  et guidet dykk samme dag på revet, med Fabian fra Island Dive. Et av de fineste dykkene vi har hatt så langt.

Jeg besøkte Dominica i 2016, ombord på Iris. Vi hadde flotte hikingturer i fjellet den gang, og jeg gledet meg virkelig til å komme tilbake til denne frodige øya. I 2017 ble mye av øya ødelagt av Hurricane Maria og 63 mennesker omkom. Jeg ble veldig imponert over hvor bra øya hadde kommet seg etter dette, selv om det fremdeles var tydelige spor mange plasser, spesielt på husene langs sjøen, men også innover i landet. 

Denne gangen, riktignok med en hel familie som skal på tur, opplevde jeg den som mer utilgjengelig for oss som er på langturbudsjett og uten den samme gå-rekkevidden. Menneskene som bor her har lite og ønsker naturligvis å tjene mest mulig. Vi ønsket å legge igjen litt penger her, da vi vet at det er sårt trengt. Men noen av tilbudene oppleves rimelig freidig, da 1/3 fremdeles ville vært en veldig god betaling for oppdraget. Et eksempel var Karoline og Eli med to av barna spurte om en taxi til nærmeste fossefall ca 15 minutters kjøring unna, og fikk beskjed om at det ville bli på rundt 1600 NOK. Du kan ikke ta jolla rundt hjørnet for å snorkle, du må bruke en guide, ankring er forbudt og bøyene er kun for de lokale. Resultatet for oss som har barn, blir at vi korter ned på besøket og reiser til neste øy. Likevel er det viktig å si at Dominica er en veldig flott øy som har mye å by på. Det er uendelig mange fine turer du kan gå i fjellene og i regnskogen, om du tåler å gå et stykke før selve turen begynner, eller skal betale for en eller to personer, og har litt tid og tålmodighet på å lete etter buss, og lete deg frem i kart og terreng. Ta en guide på de krevende turene, de andre kan du gå på egenhånd. Da er det bare å glede seg.