Martinique

Når det blir plunder med båten er det greit å være tilbake i EU. Martinique er en fransk region. Vi la oss på anker utenfor et koselig lite sted som heter Saint Ane. Rett innenfor ligger Le Marin, som er base for flere hundre privat-og utleiebåter. Her er det mulighet til å få fikset det meste og prisene er omtrent som hjemme. Etter å ha tæret på den medbrakte provianten fra Kanariøyene var det nå på tide med en skikkelig handletur. Etter mye bønner og soyabiter i romjula var jentene kjempefornøyd med kjøttdeig til tacoen igjen:) Leader price, lavprisbutikken, har egen brygge for slepejoller, så her er det bare å fylle kurven og løfte rett over i jolla. Planen var å flytte båten inn på en ankringsplass nærmere butikkene, men båten hadde andre planer. Den siste uken hadde vi hatt litt problem med å få propellen til å vri bladene riktig vei, og nå ville den bare ikke frem. Andreas hadde smurt opp propellen på nytt, men det løste ikke problemet helt. Vi hadde tidligere sjekket at den gikk begge veier når vi satte motoren i gir, så vi forstod ikke hvorfor det skulle være så tilsynelatende tilfeldig om vi fikk fremdrift eller ikke. Propellen var hovedmistenkt frem til Andreas la merke til at hastigheten på akslingen var litt litt lavere den ene veien helt til den klunket i gir, hastigheten økte og bladene vred seg riktig vei.  Dette er girkasseplunder. Det ble dokumentert på film og Andreas tok jolla inn og fant et Yanmar-verksted. Gutta på verkstedet tok en titt på filmen og kunne bekrefte mistanken. «Det er drive-conen, men vi har ikke tid før i slutten av neste uke..» «Har dere delene vi trenger?» «Ja, en igjen» «Jeg tar den». solgt. Det var fredag ettermiddag og mot alle odds hadde vi funnet feilen og fått delen vi trengte før helga. Det fristet lite å ligge på anker der en hel uke, men det var likevel kort i forhold til andre vi har møtt, som har ventet i både to og tre uker. Andreas avtalte å ta ut girkassen selv og levere den i verkstedet, så kunne de fikse den tirsdag morgen. Tirsdag ettermiddag fortsatte vi fornøyd til neste bukt, med motoren i gir, fulle tanker og mat i kjøleskapet. 

• 

• 

• 

Neste stopp var Les Anse Dˋarlet, et lunt sted til tross for vinden, som var meldt, og som kom. I fulle drag. En uke med mye vind, og etterhvert jevnt med regn. Noen minutter av gangen, men du verden hvor våt klesvaska blir. Men temperaturen til lands og til vanns er like bra. Det var flott snorkling nær båten, med masse kråkeboller. Og vi hadde to fine dykk, Aurora, Eli og Andreas fikk et fint dykk på korallene i nærheten, og de to sistnevnte et fint dykk til, langs vulkansiden mellom Grande Anse Dˋarlet og  Les Anse Dˋarlet. Både blekksprut og hummer, og massevis av små fisk ble observert. I Grande Anse D´arlet var det et veldig hyggelig dykkesenter som fylte opp dykkeflaskene våre til en passelig pris.

Vi lå godt i bukta og fikk selskap av Magicus etterhvert. Etter fire dager var vi modne for å flytte oss for å se litt mer av øya. Vi flyttet oss videre til Anse Mitan, hvor Terne hadde holdt til noen dager allerede. Rett før ankeret skulle ut, kom det et klunk da motoren ble satt i gir, og fremdriften uteble. Det var bare å få kastet ut anker i det heftige vindværet, litt lenger ut enn ønsket. Andreas åpnet gir/gass håndtaket og fant en ødelagt wire. Vi fikk hjelp av Magnus i Terne til å justere gasspådraget til motoren manuelt, mens Andreas styrte og Eli tok ut anker på nytt. Godt med god hjelp! Med båten vel på plass, var det nok en runde for Andreas i motorrom. Litt brummende gikk han i gang dagen deretter, men med noen timers innsats var alt på stell. 

• 

• 

• 

• 

• 

Vel på plass fikk vi utforsket nærområdet. Her var det en liten strand med bukt å bade i, og masse palmesus. Med leiebilmuligheter, fine småbutikker og restauranter. Her ble bursdagen til Eli feiret, med kakefest i Ruffen, bading, en deilig pina colada med svigerinnen, og senere familiemiddag på restaurant. Godt fornøyd bursdagsbarn! Dagen etter leide vi bil og vi brukte formiddagen på «La Savanne des Esclaves» (Slavesavannen), et utendørsmuseum bygget på privat initiativ for å bevare historie og bygge identitet for befolkningen på Martinique. Her fikk vi en lengre gjennomgang i et nydelig parkområde, med små hus fylt opp med trefigurer og beskrivelser av kulturarv og historie fra den opprinnelige indianerbefolkningen som bosatte seg på øya, før europeerne kom, og historien videre som fransk koloni i 1635, slavehandel og tiden etter avskaffelse av slavehandelen her på øya. En slik vandring gjorde naturlig nok sterkt inntrykk på små og store. 

Nå har vi beveget oss nordover på øya og ligger utenfor St Pierre. Dette er tidligere hovedstaden på Martinique, før den ble begravd av en vulkan i 1902. I morgen blir det ny museumstur, klare for å se og lære mer om øya.

• 

• 

• 

• 

•