Så ble det igjen «landbase» redaksjonens oppgave å gi dere nyheter.

Ruffen, forsatt i følge med søsterbåten «SV Terne», – har om få timer tilbakelagt det første døgnet i sjøen på vei mot Karibien og St. Lucia. Posisjonen er kl 0900 norsk tid : Lat/Lon: 26° 10.76 N, 016° 3.00 W og de holder en fart på 6 knop med kurs 211 grader som er en sydlig kurs – men det går også litt vestover. Stemningen ombord er på topp og før den siste flik av 4G dekning slapp feste i skipperens mobil fikk de sendt over noen bilder. De neste ukene blir det i hovedsak korte oppdateringer her under Seil-loggen ca hver 48. time, men båtene kan også følges «live» via tracking som publiserers av arrangøren her:
https://www.worldcruising.com/arc/arc/eventfleetviewer.aspx
Velg «ARC» under hvilken seilas og deretter kan dere bla nedover i en liste eller søke på båtnavn.

Siste innspurt. I skrivende stund sitter jeg på en stein og skriver mens Aurora maler logo på steinmoloen. En kort oppdatering på bloggen må til før vi setter seil i morgen kl. 12.30. Det har vært sosiale, koselige, lærerike og hektiske dager her i marinaen. På familiebrygga er det liv og lek fra morgen til kveld. Det er rikelig med lyd når 8-10 barn kommer løpende (!) på brygga. ARC- Atlantic Rally for Cruisers, har vært en fantastisk måte å «tune in» til atlanterhavskryssingen. Til og med Aurora, som har gruet seg til dette jevnt siden vi dro og før det, sa her om dagen, at nå var første gangen hun kjente at hun gledet seg. Jentene har begynt nedtelling til advent, og det er med proviant til både pepperkakebaking og lussekatter. Det er stor stas å vite at vi er flere, og kjente, som skal gjøre det samme. Vi har vært på seminarer om alt fra sekstant til vær, førstehjelp, nødsituasjoner og bunkring. Jentene har hatt noen dager på kids-club- en dag i stall var den beste av dagene kan de oppsummere.

Vår båt er lastet med.. 15 kg mel, 20 liter melk, 20 liter juice, 30 bananer, 30 epler, 30 appelsiner.. listene har vært mange og lange, i båtbutikk, dykkebutikk og matbutikk. Vi synes Ruffen var helt full da vi dro fra Norge, men nå er den enda fullere. Vi har fått Kari Petronella ombord, vårt ekstra crew over kryssingen, som har vært til uvurderlig hjelp gjennom uka. Safety-inspection ble godkjent i slutten av sist uke, riggen har vært sjekket både en og to og tre ganger, og jeg har vært til topps for første gang. Vihi 🙂 

Det er meldt optimale forhold for avgang, for noen sikkert for lite vind, for oss helt supert. En rolig start, med bølger meldt på 1 – 1 1/2 meter. De første dagene 10-15 knop for det meste. Aurora har regnet ut at dersom vi har en snittfart på 6 knop vil vi være fremme på St Lucia om 19 dager. Så vil tiden vise hva resultatet blir. Nå er vi klare og gleder oss til startsskuddet går.

Av Eli.

Rolige, og varme!, dager i sør. Unormalt varmt, fikk vi høre av de lokale. Det ble så varmt i Mogan at vi valgte å forlate marinaen og legge oss på svai. Da hadde vi fått bra feiring av Halloween med kusinene, fredagsmarked i Mogan, og Andreas og Aurora gjort et dykk på den lokale dykkerklubben. 

Det var ikke det helt stor Halloween-preget i byen. Litt småpynt, men ingen videre feiring. Onkel Magnus hadde googlet seg frem til den beste (mulig eneste?) Halloween-restaurant – så det ble hamburger på Jungle Rock, hvor de ikke holdt tilbake på pyntingen. Etter flott ansiktsmaling og skikkelig burger, ble det pinata, heksebrygg og film i Ruffen. Jentene var godt fornøyd med litt annerledes Halloweenfeiring på Gran Canaria. 

Vi hadde noen dager på svai, flyttet oss fra Mogan til Amfi del Mar. Noen netter var ganske slitsomme, vi lå godt, men våknet stadig av mye bevegelse i båten. Dagene var deilige med bading tidlig til sent, litt skole og lesing. Aurora og Maren øvde på fridykking, med pappa som «instruktør». Aurora kom til bunn på 7 meter, og pappaen var heller engstelig da Maren dykket over 4 meter, før hun snudde oppover. Etter tre late dager begynte vi å mumle litt om hvordan det skal bli i Karibien, fra 3 late dager til 3 måneder. Vi tror nok det skal gå ganske så bra. Den ene kvelden fikk vi en kveldstur til Arguineguin med jolla, med god fangst i skikkelig båtbutikk. Ikke helt sjelden når det gjelder shopping er det Andreas som setter seg ned med en drikke mens vi andre kikker rundt. Nå var det vi som satte oss ned med drikke mens han ordnet. Så lenge kortstokken er med kan vi kose oss lenge og vel. Med ekstra solcellepanel og diverse annet småtterier, var kapteinen riktig så fornøyd der vi «putret» tilbake til Ruffen med solcellepanel som skjold i jolla.  

Vi fikk plass i Pasito Blanco- marina dagen etter vi forespurte. Da var vi (særlig jeg og jentene) klare for å komme i land og ligge rolig. Dette med fulle marinaer og reservasjoner har vært en smule nervepirrende, men det har alltid ordnet seg heldigvis. Også denne gangen; da jeg ringte marinaen, ble jeg møtt med beskjed om at det var laaange lister, og en litt oppgitt latter. Men beskjed om å sende mail, så fikk vi ta det derfra. Noen timer senere fikk vi bekreftelse på at vi kunne komme inn dagen etter. Magicus hadde kommet noen dager tidligere, så det ble hyggelig gjensyn, etter vi seilte hver vår retning fra Madeira. Pasito Blanco er en rolig, koselig liten plass, med små resort-hus, 5 km fra Las Palomas. Den ene dagen dro vi inn til byen og spiste en bedre argentinsk biff sammen med to Norwegian-kolleger av Andreas, Thomas og Sondre, som var på jobb i Las Palmas. Vi hadde en veldig hyggelig kveld med mye fly-og langtursnakk. Dagene gikk unna, og plutselig kom det litt brått på hvor kort tid det faktisk er til avgang for atlanterhavskryssingen. Og hvor mye som må og bør ordnes og fikses. Første utfordring var å komme seg til Las Palmas, hvor det hadde økt på med motvind og strøm og bølger den siste uka. Vi hadde booket i marinaen fra mandag 10., men ut fra værvarsel så det dårlig ut. Seilasen ARC som vi skal delta i går fra denne siden av øya, så opp måtte vi på et eller annet tidspunkt. Men vi fikk brukt dagene godt, på den solfylte siden av øya:) Mastesteg er montert, watermaker er smurt opp og i orden etter en liten lekkasje, lister og oversikter og planlegging av mat, og annet som skal være med til overfart er under en viss kontroll, reservevann er produsert, og under dørken er det vasket og gjort klar for bunkring.

Etter utallige runder og vurderinger ut fra vind- og bølgevarsel, ble det konkludert tirsdag morgen om å dra samme dag. Vi hadde vært inne på tanken om å la Andreas ta seilasen alene, mens jentene og jeg tok buss. Og slik ble det. «Hæ, tar det bare en time med buss? Men hvorfor bruker Ruffen så lang tid da?». Med bølgevarsel på 2,5-3 meter og motvind på opptil 20 meter per sekund, var vi fornøyd med den beslutningen! Vi vinket pappa avgårde, med en seilklar Ruffen, med full termos, ferdigsmurt baguette og Real turmat klar. En lang dag også for ikke seilende, men veldig fornøyde etter litt julegaveshopping i Las Palmas og Mac Donald med wifi. Nå er lydbok-lageret fylt godt opp før avreise. 

Etter noen timer på vent i marinaen på kvelden kom Ruffen inn kl 22. En sliten Andreas som kunne fortelle at det var det heftigste været han og Ruffen hadde vært i noen gang. En strabasiøs og våt tur, men etter forholdene greit. Værvarselet hadde stemt godt. Fra andre siden av marinaen kunne vi høre barnestemmer; «er det Ruffen?» «Ja, det er Ruffen». Noen har visst god oversikt på de norske båtene som skal være med på ARC. Jentene kunne nesten ikke vente med å skaffe nye bekjentskaper, og ville så gjerne over med en gang! Men litt tålmodighet krevdes der vi sov over på gjestebrygga; innsjekk på morgenen nå. Dieselfylling. Så familiebrygga. I kveld er det grillfest, små og store gleder seg til det. Så, nå er vi på plass og klare for siste forberedelser før vi kaster loss samtidig med ca. 200 andre båter den 24. november.