Porto Santo og veien dit.

Vi har i skrivende stund vært på tur i nesten 3 måneder og besøkt mange steder på veien. Disse tre månedene har vært snille med oss, ikke noe stress, men heller ikke så rolig at det blir kjedelig. Det er alltid noe å finne på, noe skal fikses, eller vaskes eller forberedes, men det må ikke gjøres med det samme. Uker og dager går litt i hverandre, er det tirsdag eller onsdag i dag?? Det er iallfall september. Vi startet turen med en forholdsvis tom avtalebok. Starten på ARC`n 24. november var eneste avtale, men i etterkant har vi også avtalt litt besøk. Vi forplikter oss ikke 100% på dato og sted, men sånn ca. Vi vil ha friheten til å vente på riktig vær og unngå unødig stress eller binde oss opp på en slik måte at vi ikke kan endre ruten eller besøke en øy vi får anbefalt på veien.  Ikke alle steder har vært nye for oss, men vi ser de fra en annen vinkel denne gangen og det er gøy å vise de frem til barna. «På dette hotellet bodde Joackim og jeg engang, da brant det på andre siden av gata der». Ruinene står der fortsatt.. «Her har jeg Anders og jeg drukket øl engang. Jeg hadde bursdag og på ettermiddagen vi fikk en tur til Dublin på kort varsel» Nå er vi snart på Kanariøyene. Tidligere når jeg fløy for Norwegian var det ikke uvanlig å fly en t/r Las Palmas på samme dag. Nå har jeg brukt 3 måneder på en halv dags jobb, men også fått med meg flere detaljer underveis. På sett og hvis har vi frem til nå seilt i et område hvor jeg er godt kjent, iallfall fra luften. 

• 

• 

Loggen viser at utseilt distanse så langt er på 3100 nautiske mil, det er lenger en korteste storsirkel rute fra Norge, men vi har jo seilt litt hit og dit, nettop fordi vil vil se og oppleve mest mulig. Familien fungerer bra ombord. Noen små utbrudd kan det bli fra store og små, men stort sett er det bra stemning og et godt samarbeid. Når vi seiler de lenger etappene må alltid en ha vakt. For oss betyr det at enten Eli eller jeg må være våkne til envhver tid. Eli har godt sovehjerte og kan godt ta igjen det tapte på dag, kveld eller til og med på vakt. Jeg er litt mer der at å sove på dagen, kan bety at jeg går glipp av noe eller føler det som litt bortkastet tid. Kroppen vil ikke sove, iallfall ikke mer en en kort powernap. For meg fungerer best hvis jeg har vakt 2200-0200 og 0600-1000, da blir det nesten 4 timer søvn i døgnet, det fungerer bra på de 2-3 døgns turene vi har hatt frem til nå.

Vi har akkurat unnagjort den lengste etappen så langt, 480 nm fra Rabat til Porto Santo. Denne turen kunne fort blitt 4 døgn, så vi var litt spente på hvordan det ville fungere. Det kunne bli bra, men fort også skikkelig slitsomt. Maren var syk i Rabat, Eli ble syk på vei ut. Havnen stenger hvis det er bølger over to meter, det blir farlig å gå ut og inn. Dette var varslet dagen etter og vi ville ikke bli stuck der. Heldigvis var det meldt veldig gunstig vind for oss og så snart vi var ute av havnen satte vi seil og kurs for Porto Santo. Vi kunne seile mer eller mindre rett mot målet og snittfarten på seilasen som tok 2 døgn og 21 timer ble på imponerende 7 knop. Stakkars Eli var litt pjusk første dagen. Ungene hadde også barrikadert seg på hver sin benk. Da håndterte jeg båt, bysse, hotel og sykestue. Det føltes langt til Madeira.. «Eli husker du når vi krysset Biskaya, da jeg hadde fått en smell i ryggen og brukte 30 minutter på å komme meg i seiltøyet og opp på vakt.. Jeg stilte på vakt selv om jeg nesten ikke fikk på meg buksa. Du må se hva du får til, men jeg må nesten ha litt søvn i løpet av turen». Heldigvis ble formen hennes bedre og hun kunne gå sine vakter. Barna trengte de vanlige 12 timene før de var i form og så var vi et happy Ship igjen! Vi så hai og skilpadde på turen, båten fosset frem på egenhånd og vi kunne bare nyte turen. Jeg føler at vi nå har fått på plass gode rutiner, håndtering av båt og godt vant mannskap. Vi er klare for den store turen over «dammen». Vi er også ferdige med å seile så short-handed som vi har gjort fram til nå. Pappa mønstrer på om noen dager og blir med siste etappe ned til Kanariøyene. Han har hatt en liten karriere som regattaseiler, så kanskje han har noen ess i ermet vi kan ta med oss på ARC. I Las Palmas kommer Kari Petronella ombord. Hun har egen seilbåt i Svolvær og har seilt den opp langs kysten fra Oslo. Hun planlegger langtur med den, men i år passet det best å bli mønstre på en båt som allerede er på tur. Det passet også oss veldig bra, vi vurderte lenge å ta turen alene, men så fikk vi tips om Kari og det hørtes ut som en god match. Det blir hyggelig å bli bedre kjent med henne når hun kommer ombord i Las Palmas.

• 

• 

• 

Nå har det gått noen dager siden vi startet på dette innlegget. Det ble flere prosjekter i Porto Santo og dagene gikk veldig fort. Dette var en havn for langtursseilere og atmosfæren der traff oss veldig. Nå er vi på tur med likesinnede. Noen har vi møtt før, andre er nye. Men alle har samme plan, de skal ut i verden, noen kort og andre langt. Noen er på tur så mange år de vil og seiler dit de har lyst, andre er på en kortere tur og skal hjem til skole og jobb, om noen måneder eller et år.  Den ene kvelden var det grillkveld i havna, og barna lekte på tvers av alder og språk. Det var tysk, fransk,  engelsk og norsk i skjønn forening. I Porto Santa er det en stor molo der som båtene kan male en hilsen på, vi kunne se at det var endel norske båter som hadde vært her tidligere. Det ble oppgave i «Kunst og håndverk» denne uken; forslag til logo og male på veggen. Det ble bra teamwork. Vi fikk også tid til en liten topptur og handletur i byen. Etter 4-5 dager var det igjen tid for å bytte havn. Her kunne vi fint blitt noen dager til, men vi ventet flott besøk fra Norge, så vi måtte komme oss til Madeira. Søndag kveld mønstret Maria og hennes venninne og vår nabo Kari på som cruise-gjester. Vi gleder oss til noen hyggelige dager med disse flotte tenåringene. 

• 

• 

• 

• 

•