Kryssing av Biscaya

Dette havområdet mellom Frankrike og Spania kan være lunefullt og er beryktet for mye dårlig vær og krevende forhold, særlig når høststormene setter inn. Vi har tatt værforbehold, og høsten er fortsatt et stykke unna. Vi ventet til ganske gode forhold for å krysse, og det ble den beste to-dagersøkten vår til nå. Biscaya viste seg fra sin beste side – lite bølger og litt varierende vindforhold; perioder med seil og perioder med motor. Vi hadde fin seilvind gjennom den første natten, stjerneklart med stjerneskudd, og vi kjente temperaturen steg. Vanntemperaturen steg 4-5 grader i løpet av natten. Ingen kvalme barn, og nydelig sol hele onsdagen. Sjøen var ganske så rolig og det var mulighet for en dukkert. Vi skrudde av motor, og gjorde klar en fender med tau å henge i om behov. En litt nervepirrende følelse å skulle klatre ut av båten, på 4200 meters dyp. For første gang på turen hadde vi 22 grader i vannet. En frisk, unik opplevelse, ikke alle forunt. Fra onsdag kveld og til ankomst torsdag seilet vi for det meste, og måtte reve på slutten for mindre krenging så vi fikk fylt opp vanntanken.

• 

• 

• 

Vi har hatt litt usmak på vannet og vært usikre på hva som var kilden til dette. Etter Andreas fikk sjekket viste det seg at det var partikkelfilteret på watermakeren som burde byttes oftere enn hver 3.måned som leverandøren antydet. Andreas mener å ha lest et sted at det burde byttes hver 20. dag, og det stemmer vel bedre etter vår erfaring nå også. Det luktet rett og slett fis i filterhuset når vi åpnet det. Filter ble byttet og vanntankene tømt og renset, og vi nyter igjen friskt og godt vann. Vi har nå satt inn en ventil, så vi kan ta ut vannprøve før vi fyller til tanken. Dette har vi hatt på to-do listen, og delene hadde vi ombord. «Lazy man works twice» (Per Tangstad). Underveis i filterskifteprosessen ble det liv i fiskestanga. Andreas kom til unnsetning, og begynte å dra. Eli kjørte rundt i ring for å holde snøret i sjakk. Fisken gav seg ikke med det første, og dro snøret ut flere ganger. Etter en nervepirrende halvtime hadde den gitt opp, og Andreas jublet en stoor tunfisk ombord. Det ble rikelig med deilige fileter, alle i Ruffen spiste godt samme dag. Jentene synes det så ut og smakte nesten som kylling. Dagen etter, vel i havn, inviterte vi Magicus og Terne til tunfiskfest – 14 store og små «til bords».

• 

• 

• 

• 

Nå er kryssing av Biscaya tilbakelagt, og vi ligger i en fin liten havn i Gijôn i Spania. Eli nyter spansk i ørene, mange minner strømmer på fra utvesklingsåret i Madrid. Dundyna er byttet ut, ulltøyet er ferdig for i år, og vi nyyyyter sydenvarme fra tidlig morgen til sen kveld! Viva Espana 🙂

• 

•