Frankrike

Endelig kom sola, og strandliv! I Camaret-sur-Mer lå vi to netter, og fikk en kjempefin stranddag – «den beste dagen på langtur!» uttrykte Aurora da dagen var over. Bøtter og spader er ryddet bort, vi trodde den tiden var over. Men den gang ei, sandslott går vel aldri over! Det var bare å få kjøpt inn nytt, for det blir mange strandtimer det neste året.

• 

• 

• 

Vi flyttet oss innover i Biscayabukta, og etter åtte timer med motorkjøring kom vi til øyene Isle-de- Glénan, og la oss ved øya St Nicholas. Vi dro i lag med Magicus, og Terne kom etter fra England, veldig fornøyd med et opphold i Padstow i England. De rakk med-strømmen med en halvtimes margin på vei inn mot øyene. Endelig fikk vi det etterlengtede sommerværet. Nydelige strender, som nesten forsvinner ved høyvann. Vi kommer stadig over nye oppdagelser og forståelser av dette tidevannet, og her er det ikke vanskelig å forstå hvorfor franskmenn har hjul på jollene. Etter to dager på stranda med jollebæring gikk det plutselig opp for Eli hvorfor det begynte å murre så vondt i ryggen. Vi har kost oss på den nydelig avslappede øya, her kom ferjeturister for å nyte badestrender, andre gikk på seilskole eller dykkerkurs, og mange nøt fristende blåskjell med pommes frites i den lille restauranten. Vi vurderte å gå ut å spise, blåskjell og pommes frites har fristet i alle byer etter vi kom til Frankrike. Men etter å ha registrert doer uten vann og stabler med kopper på restauranten vasket for hånd i en liten balje,  tok vi en felles beslutning om å utsette blåskjell-middagen i fare for ettervirkninger.. Maren plukket små skjell på stranden, når vi kom tilbake til båten var det tid for smykkeverksted. 

• 

• 

• 

• 

40 nautiske mil ble unnagjort med motor og litt gennaker-seiling på søndag, og vi ankret opp utenfor den lille landsbyen Les Palais på øya Belle- Ile- en- mer. På kvelden var vi klare for blåskjell og pommes frites. Vi fant en koselig liten restaurant med utsikt over havna, og ventet fra litt over 18 på matservering som startet klokken 19. Vi fikk god guiding gjennom menyen av en hyggelig franskmann, og etter mange spørsmål av oss forvirrede nordmenn ikke så godt bevandret i Frankrike, fikk vi avklart at alt var i pannekake – de salte på en den ene siden og de søte på den andre! Vi fikk en veldig hyggelige aften, med pannekaker og fyll i mange former, en slags fransk pizza kunne vi summere opp. «Creperie» stod det på skiltet – og i menyen. Så nå vet vi hva det betyr:) Og blåskjellmiddagen er fortsatt utsatt.  

• 

• 

• 

Maria dro i morges, tirsdag, i øs pøs regnvær. Hun flyr fra Bordeaux, og må ta toget til flyplassen. Tøffe jenta. Hun kan nok styre sin begeistring for seillivet og er veldig klar for å komme tilbake til hesten sin, og hverdagen på Melsom. Det har vært veldig fint å ha henne på besøk- mange koselige stunder; i forpiggen med gamle DVD-er med småsøstrene, «amerikaner» under stjernehimmelen med tante og Eli etter «småbarna» er i seng, delfiner som jakter langs franskekysten, litt slottshistorie, byvandringer, strand og sol, croissant, baguette og cola. Helt ok det!

• 

• 

• 

Nå har vi spist vår siste croissant i Frankrike for denne gang, og vi er akkurat startet turen til Gijon i Spania. Det ser ut til at vi rekker en rolig overfart før det kommer et nytt kraftig lavtrykk som skal passere litt lenger vest Biscaya til helgen. Nå er forberedt på ca to døgn i båten, og gleder oss til spansk og tapas når vi kommer frem.