En liten pause fra blogg-verden – så kommer kommentarer hjemmefra om at blogging forplikter.. Maria, som mønstret på på mandag, og er litt mer inn i bloggverden, mener man skal ha daglig innlegg på en blogg. Vi kan i hvertfall ha som mål å få til litt hyppigere enn ukentlig 🙂 Såå hyggelig at mange titter innom!

Vi har kommet oss til Frankrike, kommet oss gjennom noen vindfulle og regnfulle dager i Brest, på det verste med liten storm i kastene på brygga. Vi lå godt festet og helt trygt i marinaen nær byen. Magicus kom etter fra Dublin samme kveld som oss, Terne ble igjen i England for å ordne en kabel, litt mye sjøsyke og å få en sjekk på motoren som begynte å lukte svidd:/ 

Andreas er veldig fornøyd etter å ha vært innom en båtbutikk som hadde masse utstyr som ikke er så lett å få tak i til en fransk båt hjemme. Vi har vært på akvariet, og ikke minst har vi som nevnt fått besøk av Maria som skal bli med oss en uke langs kysten av Frankrike. Det er så stas og hyggelig å ha fått storesøsteren ombord!

Da vi kom fra Dublin til Fishguard Bay/Wales ble vi  liggende to netter på svai i bukta (å ligge på svai vil si å ha ut ankeret foran). Tidevann er fortsatt veldig fascinerende, når det er lavvann ligger båtene på siden eller så har de spesialdesign med to kjøler så de står støtt i gjørma. Ruffen fikk masse kjetting og lå godt på utsiden av «lavvann-fare» sammen med Terne. Det ble en rolig torsdag i den lille fiskerlandsbyen, med is og bading, og joggetur på damene. Joggetur i helt fantastisk landskap langs klippene, hvor vi også fikk hilst på Wales-kua. Dagen etter, fredag formiddag, var vi klare for overfart for å komme oss sørover til Brest.

Vi måtte akseptere noe motstrøm det første stykket, så fikk vi fordelen av litt bedre vind/strøm senere på dagen. Vi bestemte oss for å gå med motor de første timene, da kryssing i motstrøm og motvind er det samme som å be om mytteri ombord. Vi hadde planlagt godt med en halvstekt lasagne i stekeovnen som vi spiste før vi møtte restene av bølgene som hadde bygd seg opp de tidligere dagene. Da vi rundet neset og kom ut i rom sjø ble Aurora fort dårlig. Bølgehøyden var meldt til 2,6 meter, noe som stemte ganske bra. Andreas gliste begeistret, Eli og Aurora var litt mindre imponert. Strømmen kom imot og sjøen ble brå en periode, og Aurora sin middag kom opp! Dollbord og tauverk måtte vaskes rent, før vi endret kurs, satte seil og kvittet oss med motstrøm. Med seilene oppe tar båten sjøen mye bedre, farten øker og ankomsttiden Aurora hadde regnet ut med snittfart på 6 knop så mer realistisk ut. Nattevakten var utrolig fin, vi sløret med god fart og hadde flott stjernehimmel over oss. To delfiner dukket opp og lekte rundt båten- i et mørklagt hav, men godt synlige der de danset rundt som alver opplyst av morild. Solen stod opp og England var synlig ute i horisonten på babord side. Vi kom stadig nærmere land, ettersom vi skulle seile rundt Land`s End på vei til Frankrike. 

Hva vi driver med en hel dag på havet er ikke så godt å si, men når kvelden kom og vi igjen kun så det mørke hav var det flere ting som ikke ble gjort den dagen heller.. men, som kan gjøres en annen dag isteden. Vinden var den samme, vi endret kurs og seilet lens (vinden bakfra). Vi skulle helst hatt litt mer vind, for innimellom slo det i seilet når det kom litt større bølger. Så vi ble nødt til å skjære litt til den ene, og så til den andre siden for å unngå dette. Maren er av den sjøsterke typen, som helst sover i forpiggen selv om sjøen går hvit. Hun tilbringer da halvparten av tiden i luften rett over køya og på dagtid vil hun helst ha selskap av oss andre hvis hun skal se en film eller leke. Aurora er en tøffing. Hun blir ofte dårlig hvis hun er nede i lengre perioder i mye sjø, så hun rigger seg til på den ene benken i cockpit og blir liggende der det meste av turen, underholdt av bøker og lydbøker. Ikke en eneste klage, det imponerer! 

Rundt midnatt var det tid for å krysse det trafikkerte området som leder inn i den engelske kanal. Eli og Andreas ble enige om å ta vakten sammen, siden det kan være vanskelig å beregne avstand og hastighet på skip i mørket, og det ville det være kritisk om en sovner på vakt.. Vi bruker primært den informasjonen vi får på plotteren, men det betinger at båtene vi møter har tilsvarende utstyr. Mindre båter, som ikke har dette utstyret montert og som i beste fall gir svakt ekko på radar må vi ha visuell kontakt med. Når vi hadde passert sydgående led og nærmet oss nordgående hadde vi kun fire knops fart, og bestemte oss for å starte motoren så vi mer effektivt kunne snike oss igjennom trafikken. Utpå morgenkvisten fikk vi oss begge to et par timers søvn på skift før vi nærmet oss land søndag midt på dagen.

Etter tre dager i Brest har vi nå flyttet oss fra marinaen og ankret opp i Camaret- sur- Mer. Vannet begynner på få bedre temperatur (19 grader), men vi venter fortsatt på litt ordentlig sommer. Foreløpig har vi ikke kjent så mye til den. Heldigvis har vinden løyet, det har vært opphold og vi har hatt en fin ettermiddag på tur og på stranda i den lille havnebyen. 

Lørdag formiddag fikk vi følge av en flokk med delfiner et lite stykke, på vei inn mot Dublin. Det er magisk! Vi kom inn til  Dublin lørdag ettermiddag, i marinaen «Dun Laoghaire», og vi fikk vasket båt og trøtte kropper, spist og lagt oss i passe tid. En fin og trygg, litt fancy og dyr (dvs god norsk pris) marina – med fingeravtrykk som inngangsnøkkel. Dublin sentrum er en liten togtur unna. 

Søndag var vi klare for å utforske byen. Det ble en knallfin dag med bare «Ruffen-gjengen». Maren var i ekstase da hun fant frøken kanin til Trampe på Disney Store (Trampe har vært Kosebamsen med stor K siden hun var stor nok til å skjønne hva det var).  Det har vært mange kosedyr som har lokket allerede frem til nå for sparepenger, men plassen er dog begrenset, og foreldrenes fornuft likeså. Planen har vært at Frøken kanin skal få bli med på seilas når hun dukker opp- før eller siden.. (vi regnet med å finne henne i Disney world). Så nå blir det lengre seilas på Frøken kanin, og jommen blir det også bryllup 🙂 Alle barn i alle båter er engasjert, det skrives invitasjoner til alle bamser- men datoen må stadig flyttes på. Planen var bryllup tirsdag, men så ble det et værvindu, og bryllupsdatoen måtte utsettes for ny seilas. Sånn er livet.

Dublin leverte med mer enn Disney Store. Vi fikk handlet litt, vært på naturhistorisk museum og vikingmuseum. Maren ble vegetarianer resten av dagen etter naturhistorisk museum. Aurora kunne fortelle at mange av dyrene hadde bidratt til viktig forskning tilbake i tid og var stoppet ut på 1800 tallet. Så dyrene har i hvert fall hatt en viktig funksjon også etter deres død, på flere måter, kunne hun konstatere. Vikingmuseet gav påfyll til allerede kjent historie, med irsk vinkling og fokus. Rett i nærheten av museet fant vi en pub for å spise litt mat, den var fylt med  både små og store, -det ble skikkelig bra burger (pommes fristes på Maren), brus på barna og Guinnes på oss voksne, og live irsk folkemusikk, med sekkepipe! 

Kusinene hadde samme dag vært på Løvenes konge, i 4DX, og kom med sine sterkeste anbefalinger! 4DX er det nyeste nye – for mest mulig identisk opplevelse- med 3D briller, og stoler i bevegelse, og vannsprut og luft. (Elis forklaring;) Så mandagen ble kinodag, tilbake til byen for en mektig kinoopplevelse. Mammaen og pappaen kunne styre sin begeistring for «karusellstoler» og duftvann (nok et alderstegn?), men barna synes det var helt topp. Og alle var vi enige om at det var en veldig bra film!

Været har for det meste vært veldig bra, men vinden vil nødig avta. Etter mye avveininger frem og tilbake dro Terne og Ruffen avgårde tirsdag ettermiddag, i utgangspunktet for å krysse over til Wales. En liten kursendring underveis ble det, så nå har vi gått lenger sør for å «smyge» oss nedover før nytt værvindu åpner for kryssing til Frankrike forhåpentlig på lørdag. Onsdag morgen tok ankeret bunnen i Fishguard bay, Wales. Dette er en fin liten bukt, som beskytter oss godt for den kraftige vinden som er meldt de neste døgnene. Over bukten ligger den lille fiskerbyen med hus fra 1700 tallet og god utsikt over havet. På kvelden tok vi en liten tur inn med jolla og fikk en titt på byen og de små grottene som havet har vasket ut i fjellsidene. 

Ingen Nessie å se, og vi fortsatte videre gjennom kanalen. Første stopp for noen timer var Fort Augustus- den beste soldagen på hele turen så langt. En koselig liten landsby, med mange turister. Vi var litt turister, sendte postkort og kjøpte så stor is at vi ikke klarte spise opp. Og så var vi litt turistattraksjon videre oppover i slusene. Mange beskuende, fotograferende, nysgjerrige og hyggelige mennesker, med ulike spørsmål og kommentarer; som «hvor kan vi kjøpe billett for å bli med?», «går det an å lage mat i båten?! Kan dere sove i den??!», «hvordan kommer dere ned igjen fra toppen?» og  «stilig med VHF radio som man kan snakke i – «it`s just like in the movies». 

Natten ble tilbragt «på toppen»,  på den øverste innsjøen, en deilig kveld med grilling, med grill på rekka, og barn som lagde film i skog med borg, og andre skumle effekter. Det ble felles filmvisning før leggetid, og da hadde knotten gjort sitt inntog. Jentene våknet fulle av knott-stikk i ansiktene, og kløen har fulgt oss noen døgn. Fort Willilam var neste by og siste stoppested i kanalen. Her var vi på byvandring, og så Hogwarts Express (fra Harry Potter-filmene) litt på avstand.

Og så kom regnet! Det er kaldt og det er fuktig. Det er godt å vite at vi skal til varmere strøk! Og vi vil sørover nå. Vi har ligget to netter i havna i Oban, to våte netter, med av- og- på regn dag som natt. Havna vi lå i ligger litt utenfor byen, en liten ferjetur unna. Vi hadde en tur inn til byen i går og fikk ordnet gass, som funker utenfor Norge. Så nå har vi campingaz, som etter hva vi har skjønt skal fungere for refill det meste av ruta vår:) Det ordnet seg bra med en serviceminded kar fra New Zealand. Det Var opptur. Med litt logistikk tilbake til båtene da ferja tilbake til havna ikke ville ha med gassen. Så da ble det en ekstra jolletur i regnet. Gikk fint det og. Det er stor forskjell på flo og fjære i disse områdene, og det krever planlegging både med tanke på hvor du ligger og når du skal seile. Vi har hatt opptil 5-6 knops strøm med oss, hvis vi hadde truffet motsatt ville vi i beste fall stått stille:-).

Skottland er vakkert! Etter mange fine opplevelser er det på tide å komme oss litt videre. Nå er vi på vei til Dublin og ligger for øyeblikket på svai i et par timer utenfor Machrihanish i påvente av riktig strømretning. I byssa forberedes indisk aften, Lam korma og nanbrød. Enkelt og greit, lager seg selv. Forventet ankomst i morgen lørdag kveld. Det skal bli mye vind i Irskesjøen etter dette, så vi får noen rolige dager i land der i påvente av gunstige forhold.

Første møtet med Skottland, var Clachnaharry lock og lock keeper Andrew. Han elsket jobben og det gode humøret smittet over på oss, selv om vi ikke hadde spist frokost og første sluse og innsjekk i UK tok 3 timer.. Vi har sluset oss fremover i den kaledonske kanalen. Dette er et ganske så stilig konsept, som ingen av oss har vært med på tidligere. Vi har hatt noen rolige dager i Inverness, spist hamburger på skotsk pub alle 14, vi har vandret byen rundt og jentene har kost seg på stor og fin lekeplass. Vi har vasket mengder med klær, som hoper seg opp, uforståelig fort. I går var vi på museumstur på Culloden field – hvor slaget falt over skottene i 1746. Dette var det siste slaget som ble utkjempet på britisk jord. Skottene mistet 1500 av sine klans-menn mot britenes 50 i løpet av en liten time. Dette markerte slutten for jakobittene (de skotske opprørerne, som kjempet for den uavhengighet de mistet i 1707). 

I dag har vi vært gjennom fem sluser og to bruer, og nå ligger vi på Loch Ness, med flott utsikt over Urquhart castle. Vi tok en kveldstur inn til ruinene, som ligger flott til på et lite nes. Urquhart castle ble bygget allerede for 1500 år siden, men ruinene som står der i dag er fra perioden 1300-1600. Jentene syntes borgen var spennende og det var helt topp å turne på den fine gressplenen som ligger uten for muren. Det sies at sjøormen Nessie, tanta til sjøormen Ruffen, ikke skal være langt unna. 

Ifølge legenden var det en irsk prest på 500-tallet som skulle omvende lokalbefolkningen. Da sjøormen dukket opp i Loch Ness gjorde han korsets tegn og sa «vik fra meg». Dette overbeviste de lokale om at hans Gud var verd å omvende seg til. I nyere tid, siden århundreskifte, har det vært rapportert om flere som har observert sjømonsteret. Vi snakket i går med en drosjesjåfør som kunne fortelle at jo mer whiskey man drikker jo lettere er det å få øye på sjømonsteret. Ikke så sikker på om vi skal gå for den løsningen, så; Tante Nessie er foreløpig ikke observert. Men hvem vet.. vi skal speide godt det neste døgnet hvert fall 😉

Dag 1. Vi dro fra Mandal kl 8. I følge på turen var båtene Terne og Magicus. Jentene ville opp en time før for å være godt forberedt med frokost i magen før avreise. Det var frisk vind og mye rotete sjø gjennom hele dagen. Aurora hadde planlagt godt og var forberedt med kvalmeplaster på kvelden i forveien. Maren har klart seg greit før, men dette ble i meste laget. Da kom hjemlengsel, og lengselen etter katten vår Sussie fort. En halv reisesyketablett og (magnetisk) brettspill gjorde susen, og livet ble så mye bedre etter en liten stund. Real turmat var beste løsning til kombinert lunsj/middag i bølgene (det var godt å ha på lager!). Hele første døgnet ble det mye soving på jentene,- Eli ivaretok barn og mat og Andreas styrte skuta- en grei fordeling på starten i mye sjø.

Dag 2. Natten var rolig, men tilstrekkelig med seilvind til rundt midnatt. Da hadde seilene vært oppe i 14 timer. Skiftene ble delt- Eli satt til rors til halv to og Andreas tok en økt til nærmere halv syv. Seilene kom opp igjen kl 5. Aurora valgte den «tryggeste» soveplassen; i frisk luft i cockpit. Jerven-dukene (Fjellduken) som kom med i siste liten, var uvurderlig gjennom natten. Flere lag med ull var også godt å ha både for sovende og natt-vaktende. 

Andreas observerte en grindhval et stykke bak båten ved soloppgang. Eli hadde en delfin på besøk et hopp på morgenskiftet. Senere på morgenen kom det flere delfiner, til stor begeistring for barn og voksne. De ville leke med Ruffen, og holdt på rundt ti minutters tid.

Nybakt brød fra «Ruffens bakeri» og omelett ble servert til frokost. Brødbakemaskin var et hot tips vi fikk av tidligere langturseilere, og har allerede kommet til sin fulle rett. Skikkelig luksus med nybakt brød til frokost. Etter en avklaring på at jentene ikke følte seg uvel, serverte vi overrskelse kl 14, halvveis til Skottland. Et enstemmig «ja» for sjokoladepudding med vaniljesaus 🙂 Aurora har ligget i horisontal gjennom hele dagen, en rolig dag med lesing, musikk (alt fra Vaselina bilopphøggers til A-ha og Knutsen&Ludvigsen) og lydbøker («Svein og rotta» er en gjenganger) i cockpit. Eli har med jevne mellomrom tatt litt tøy og bøy- ingen tvil at det tar på en «aldrende» kropp med stillesitting både dag og natt.  

I skrivende stund (kveld dag 2) er tåka tjukk og vinden lett. Vi går for motor, og radaren er på. Vi har passert flere oljerigger, de er observert på radaren (men ikke å se for det blotte øye). Vi har hatt jevnlig VHF-kontakt med Magicus og Terne, og følger de på AIS (dvs at vi ser de på kartplotteren). Vi holder omtrent samme fart alle tre, det føles fint og trygt å ha de i nærheten.

Dag 3. Tåka ligger fortsatt tett med rolig sjø gjennom hele dagen. Natten har gått stille for seg. Takk og lov for radar og AIS; en periode gjennom natten var det nesten umulig må se fremfor båten.

Oppe er det fuktig, nede er det godt og varmt. Andreas har tidligere i vår montert en ekstra varmer som bruker kjølvannet fra motoren med rør ut i byssa og lugarene så vi får  utbytte av varmen fra motoren. Denne var tiltenkt Grønland, men kom godt til sin rett allerede nå. Sola titter såvidt frem et kvarter, og vannet i slangen er varmt (også her en takk til motordriften), så hele gjengen får tatt seg en dusj bak på båten – med sikkerhetsline og vest. Det var godt! Ellers har det blitt servert pannekaker i byssa og bønnetaco til middag. Noen seler og delfiner og hvaler er observert, men bare for de som har tålmodighet til å holde utkikk. Båten er blitt godt vasket etter sjøvann som kom litt brått på (en slurvefeil da vasken ikke ble stengt i tide. I mye sjø kommer vannet opp av vasken, og finner seg veien ned til under dørken- ned i sprekker og utover badegulvet). Også «overflatevask» er nødvendig etter tre dager med skoene på inne som ute, klær av og på, og mat inn og ut, og litt rundtomkring;) 

Nå er Skottland nær og vi nærmer oss ankringsstedet i innløpet til Inverness. Vi skal ligge å vente på svai på tidevannet i morgen tidlig, og så sluses inn til nærmeste brygge. Vi gleder oss til noen dager i land i Inverness før vi fortsetter gjennom kaledonske kanalen.