Fra Wales til Brest
juli 31, 2019 | Turbloggen | 4 kommentarer
En liten pause fra blogg-verden – så kommer kommentarer hjemmefra om at blogging forplikter.. Maria, som mønstret på på mandag, og er litt mer inn i bloggverden, mener man skal ha daglig innlegg på en blogg. Vi kan i hvertfall ha som mål å få til litt hyppigere enn ukentlig 🙂 Såå hyggelig at mange titter innom!
Vi har kommet oss til Frankrike, kommet oss gjennom noen vindfulle og regnfulle dager i Brest, på det verste med liten storm i kastene på brygga. Vi lå godt festet og helt trygt i marinaen nær byen. Magicus kom etter fra Dublin samme kveld som oss, Terne ble igjen i England for å ordne en kabel, litt mye sjøsyke og å få en sjekk på motoren som begynte å lukte svidd:/
Andreas er veldig fornøyd etter å ha vært innom en båtbutikk som hadde masse utstyr som ikke er så lett å få tak i til en fransk båt hjemme. Vi har vært på akvariet, og ikke minst har vi som nevnt fått besøk av Maria som skal bli med oss en uke langs kysten av Frankrike. Det er så stas og hyggelig å ha fått storesøsteren ombord!
Denne fant vi etter 5 år:-) Fransk frokost Stille før stormen
Da vi kom fra Dublin til Fishguard Bay/Wales ble vi liggende to netter på svai i bukta (å ligge på svai vil si å ha ut ankeret foran). Tidevann er fortsatt veldig fascinerende, når det er lavvann ligger båtene på siden eller så har de spesialdesign med to kjøler så de står støtt i gjørma. Ruffen fikk masse kjetting og lå godt på utsiden av «lavvann-fare» sammen med Terne. Det ble en rolig torsdag i den lille fiskerlandsbyen, med is og bading, og joggetur på damene. Joggetur i helt fantastisk landskap langs klippene, hvor vi også fikk hilst på Wales-kua. Dagen etter, fredag formiddag, var vi klare for overfart for å komme oss sørover til Brest.
Vi måtte akseptere noe motstrøm det første stykket, så fikk vi fordelen av litt bedre vind/strøm senere på dagen. Vi bestemte oss for å gå med motor de første timene, da kryssing i motstrøm og motvind er det samme som å be om mytteri ombord. Vi hadde planlagt godt med en halvstekt lasagne i stekeovnen som vi spiste før vi møtte restene av bølgene som hadde bygd seg opp de tidligere dagene. Da vi rundet neset og kom ut i rom sjø ble Aurora fort dårlig. Bølgehøyden var meldt til 2,6 meter, noe som stemte ganske bra. Andreas gliste begeistret, Eli og Aurora var litt mindre imponert. Strømmen kom imot og sjøen ble brå en periode, og Aurora sin middag kom opp! Dollbord og tauverk måtte vaskes rent, før vi endret kurs, satte seil og kvittet oss med motstrøm. Med seilene oppe tar båten sjøen mye bedre, farten øker og ankomsttiden Aurora hadde regnet ut med snittfart på 6 knop så mer realistisk ut. Nattevakten var utrolig fin, vi sløret med god fart og hadde flott stjernehimmel over oss. To delfiner dukket opp og lekte rundt båten- i et mørklagt hav, men godt synlige der de danset rundt som alver opplyst av morild. Solen stod opp og England var synlig ute i horisonten på babord side. Vi kom stadig nærmere land, ettersom vi skulle seile rundt Land`s End på vei til Frankrike.

Hva vi driver med en hel dag på havet er ikke så godt å si, men når kvelden kom og vi igjen kun så det mørke hav var det flere ting som ikke ble gjort den dagen heller.. men, som kan gjøres en annen dag isteden. Vinden var den samme, vi endret kurs og seilet lens (vinden bakfra). Vi skulle helst hatt litt mer vind, for innimellom slo det i seilet når det kom litt større bølger. Så vi ble nødt til å skjære litt til den ene, og så til den andre siden for å unngå dette. Maren er av den sjøsterke typen, som helst sover i forpiggen selv om sjøen går hvit. Hun tilbringer da halvparten av tiden i luften rett over køya og på dagtid vil hun helst ha selskap av oss andre hvis hun skal se en film eller leke. Aurora er en tøffing. Hun blir ofte dårlig hvis hun er nede i lengre perioder i mye sjø, så hun rigger seg til på den ene benken i cockpit og blir liggende der det meste av turen, underholdt av bøker og lydbøker. Ikke en eneste klage, det imponerer!
Tett trafikk Platt lens med gennoa og kutterfokk
Rundt midnatt var det tid for å krysse det trafikkerte området som leder inn i den engelske kanal. Eli og Andreas ble enige om å ta vakten sammen, siden det kan være vanskelig å beregne avstand og hastighet på skip i mørket, og det ville det være kritisk om en sovner på vakt.. Vi bruker primært den informasjonen vi får på plotteren, men det betinger at båtene vi møter har tilsvarende utstyr. Mindre båter, som ikke har dette utstyret montert og som i beste fall gir svakt ekko på radar må vi ha visuell kontakt med. Når vi hadde passert sydgående led og nærmet oss nordgående hadde vi kun fire knops fart, og bestemte oss for å starte motoren så vi mer effektivt kunne snike oss igjennom trafikken. Utpå morgenkvisten fikk vi oss begge to et par timers søvn på skift før vi nærmet oss land søndag midt på dagen.
På vei til akvarie i Brest Besøk av storesøster Gave fra Maria!
Etter tre dager i Brest har vi nå flyttet oss fra marinaen og ankret opp i Camaret- sur- Mer. Vannet begynner på få bedre temperatur (19 grader), men vi venter fortsatt på litt ordentlig sommer. Foreløpig har vi ikke kjent så mye til den. Heldigvis har vinden løyet, det har vært opphold og vi har hatt en fin ettermiddag på tur og på stranda i den lille havnebyen.